Svart hvitt eller nyanser av grått?

Du er her, du vil være her men samtidig vil du ikke. Du undres  litt over hvor denne tanken kommer fra. Du blir ikke redd, du er ikke suicidal men elsker heller ikke livet. Istedenfor å lytte, setter du denne stemmen på mute. Du leser om gode tips og råd for det tilsynelatende perfekte liv. Dette hjelper deg ikke, det tar deg bare lengre vekk fra din lykke. Illusjonene om det perfekte liv blir servert på sølvfat både til fattig, rik, store og små.

Du tenker du har jo egentlig knekt koden, eneste du trenger nå er bare å skaffe deg bedre økonomi, en tynnere kropp og jobbe litt mer med takknemlighet.

For å ta det siste først – takknemlighet.

Vi skal ikke kimse av å øve på vår takknemlighet, men det blir som å gå rett på desserten. Våg å kjenn på det som er vondt, våg å sett ord på det. Det å ha ett sunt forhold til dine følelser, betyr ikke at du må gjemme de som er tøffe, skambelagte og vonde. Disse følelsene kommer alltid for en grunn, lytt til de. Når du lytter til disse følelsene, finner du ofte skatter som glede, medfølelse og kjærlighet ikke viser deg.

Når du tørr og ta disse følelsene frem i lyset, da først kan du gå til «desserten». Når du aksepterer de vonde følelsene, vil du kanskje oppdage at lærdommen som ligger der, vil kunne gi deg enda mer å være takknemlig for?

Hva skjedde med å møte mennesker der de er?
Hva skjedde med å få lov til å anerkjenne de følelsene som faktisk er der?

Hva skjer egentlig med oss når alle mindre fargerike følelser må dempes, de må hysjes ned, du må tenke positivt, du må være takknemlig.

Her og går vi i svart hvitt fellen, enten eller, men livet er jo ikke svart hvitt for de aller fleste. Å jobbe bevisst med takknemlighet er bra, men ikke om det går på bekostning av det du egentlig føler.

Illusjonen om at det magiske tallet på vekten gjør deg lykkelig.

Den største løgnen som finnes er at du blir lykkelig av å være tynn. Bare du når det magiske tallet på vekten, ja da, da skjer det, da først begynner livet ditt. Samme når det gjelder økonomi, om du bare hadde vært rik, da, da hadde du blitt lykkelig. Det som er så trist er at vi leter etter lykken på utsiden av kroppen, det er som regel ikke der du finner den.

Misforstå meg rett, penger er viktig, penger kan på mange måter gjøre livet lettere, det vet alle som har eller har hatt manko på penger. Og ja, du kan bli lykkeligere når du går ned i vekt, men stort sett ikke av den grunnen du tror.

Ubetinget vs betinget kjærlighet til kroppen

Se forskjellen på å hate kroppen din ned i vekt, og det å spise bedre fordi du selv føler at du fortjener bedre. Og du lytter faktisk til hva kroppen din trenger.

Ofte er det følgene av det du gjør som skaper lykke, at vekten reguleres er bare en konsekvens av at du lever mer optimalt for deg – din kropp og din sjel.

Vi blir opplært til å hate kroppen ned i vekt, straffe kroppen ned i vekt. Hvordan kan vi forvente kjærlighet til kroppen i andre enden? Hat kan aldri ende i kjærlighet. Jo du kan få en midlertidig «high» når du når det magiske tallet, men om du har brukt straff (les lite mat, kontroll, masse trening og gjerne trening som du ikke engang liker) vil du som regel kun i en kort tid oppleve en illusjon av lykke, for kjærligheten til kroppen din er betinget.

Betinget på den måten at du elsker bare kroppen din når det ser slik og sånn ut. Hva med å sette mer pris på alt kroppen allerede gjør for deg? Hva med å belønne den med det den trenger? Kroppen din vil ikke blomstre av strenge dietter, lite søvn og nedsettende ord.

Aksept – den største gaven du kan gi deg selv.

Livet er bygget opp av polariteter, det er varmt – kaldt, mørkt – lyst, ondskap og godhet osv. Hva med å akseptere det? Noen ganger handler det «bare» om aksept.

Jeg tror vi mennesker undervurderer hvor mye godt vi kan gjøre ved å gjøre de små tingene. Hvor mye godt vi kan gjøre når vi lærer å elske og akseptere oss selv. Så hva om fokuset endres?

Tenk om vi mennesker kunne godtatt hverandre og oss selv for den vi er, uten å dømme.  Ikke gå for det perfekte og tenk at du aldri mer skal dømme. Det å dømme er en del av menneskets natur, men hva om vi klarer å bytte bare noen prosent av de  dømmende tankene med nysgjerrige tanker? Hva om vi våkner opp og begynner å forstå hvorfor vi egentlig er her, kanskje det da hadde vært lettere å akseptere og samtykke til å 100% være her?

Agreeing to be here.

I 2019 studerte jeg hos Instituttet for the psycology of eating v/ Marc David. En av tingene han snakket mye om var «agreeing to be here».

Samtykker du 100% til å være her?

Du og jeg ble plassert inn i denne verden, så vidt jeg vet, uten at vi har bedt om det. Du skal takle dette livet, du blir lært opp til hvordan du bør se ut, høres ut og hva som er sosialt akseptert. Helt fra du var liten, har du sannsynligvis fått ett hav av motstridende beskjeder, noen talte og noen tause.

Du skal opp og fram
Du må være noe, men samtidig som du bør være noe..
Skal du ikke skille deg ut
Du skal heller ikke tro at du er noe
Men dersom du ikke får noe til…

Ja vi er tilbake til polaritetene, vi er tilbake til den egentlige grunnen til hvorfor du ikke bør lete etter lykken på utsiden av deg selv.

Tenk på det, dersom du lever i gråsonen som så veldig mange andre i denne verden. Du vil ikke bort fra dette livet, men du sliter likevel litt med å finne gleden og meningen med livet.

Kanskje du ikke har samtykket 100% til å være her?

Om du ikke 100% har samtykket til å være her:

Hvorfor skal du da bry deg om hva du spiser?
Hvorfor skal du lytte til beskjedene fra kroppen din?
Hvorfor skal du da gjøre noe som er bra for deg?

Du er smart, du vet hva som er bra for deg, men du gjør det ikke likevel, det handler sjelden om intelligens – det handler ofte om samtykke. Samtykke til livet.

Se verden for det den er.

Ja det er ting som ikke er bra, aksepter at det er urettferdighet, se at det eksisterer. Det betyr også at du godtar at du lever i din kropp. En av hovedgrunnene til at vi saboterer for oss selv er at vi ikke har aksept for livet vårt.

Livet vil ha deg her, det er derfor du er her!

På ett eller annet nivå kan det være at du har valgt å være her. Dersom du ikke opplever det, da er det på tide å connecte, enten via naturen eller hente inspirasjon fra noe i deg eller fra noen rundt deg.

Om du bevisst velger livet vil du føle en større tilhørighet.

Det å velge å være her er som å bli født på ny. Du kan gjerne ha hatt ett vanskelig liv, men du kan velge å være ansvarlig. Det betyr ikke at du har skapt det du står i, det er ikke din feil. Det betyr at du responderer på hvordan livet ER.

2020 –  året ernæringsfysiologi møter ernæringspsykologi.

Det er på høy tid at vi begynner å se menneske som en helhet. Vi har både en kropp, en psyke og en sjel og alle delene må tas vare på.

Ta godt vare på deg selv inn i det nye året. Ønsker deg god helse på alle plan ❤️

Margrethe